torsdag 28. januar 2010

USA. Folkets historie

I forbindelse med at Howard Zinn er gått bort, så kommer det i dag noen ord om hans storverk USA. Folkets historie, eller A People's History of The United States som den originalt heter.

Historikeren Zinn, som fra andre verdenskrig og helt til slutten av sitt liv kritiserte USAs politikk på en rekke felter, tar oss i boka med helt tilbake til 1492, da Christoffer Columbus gikk i land på Bahamas, og viser at alt her startet trenden med at samfunnene i amerika i enda større grad enn de i den gamle verden ble basert på at noen skulle undertrykke andre.

Gjennom flere hundre år viser han oss så hvordan den enorme velstandsveksten i USA som etter andre verdenskrig kulminerte med at landet overtok Storbritannias hegemoni som den vestlige verdens supermakt hele veien har vært basert på undertrykking. De britiske koloniene var i stor grad basert på slavearbeid, ikke bare fra de afrikanske slavene vi vanligvis hører om, men også gjennom tiårige arbeidskontrakter for å betale for reisen over Atlanterhavet hvor de hvite arbeiderne ikke hadde stort mer frihet enn hva de svarte hadde (Det må sies at de til tross for mangel på frihet jevnt over ble noe bedre behandlet. Den amerikanske revolusjonen på slutten av 1700-tallet ga ikke vanlige folk noen økt frihet, den ga bare de rike godseierne frihet fra britene, og videre utover 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet førte USA en ekspansjonistisk politikk som gikk ut over både nære (Cuba, Haiti, Mexico) og fjerne (Filippinene, Spania) naboer.

Kvinner, urbefolkning, afroamerikanere er alle grupper som vi får høre hvordan systematisk er blitt utnyttet for å bidra til å øke velstandsøkningen for de aller rikeste i landet, og når jeg leste boka ble jeg tidvis så sint at jeg rett og slett måtte legge fra meg boka ei lita stund.

Boka er blitt en bauta innen amerikansk systemkritikk, og alle som mener USA blander seg litt for mye i hva andre land driver med bør virkelig lese den. Alle som ikke skjønner hvorfor så mange er USA-kritiske bør også ta seg tid til å lese gjennom denne, så kanskje de får noen aha-opplevelser.

Til slutt vil jeg bare lyse fred over Howard Zinns minne, og si at jeg håper det fins fler av hans kaliber som kan føre kampen for en ny kurs i USA videre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar