The Particle at the End of the Universe

Nok en gang har jeg her på bloggen vendt tilbake til kvantefysikk og Higgs' boson, denne gangen i en bok av den fremragende fysikeren og skribenten Sean M. Carroll, «The Particle at the End of the Universe - The Hunt for the Higgs and the Discovery of a New World».

Bokas tittel er som forfatteren selv understreker et noe flåsete ordspill og referanse til både det ene og det andre, men det den i bunn og grunn handler om er det som undertittelen beskriver: Jakten på den siste av partiklene som kreves for å få Standardmodellen til å henge sammen.

I tillegg til å fortelle om selve jakten på det såkalte Higgs-bosonet på CERN årene etter at LHC-akselleratoren ble satt i drift i 2008 får vi et nøye innblikk i hvilke fremskritt innen partikkelfysikken som er gjort de omlag hundre årene denne disiplinen har eksistert, og hvordan disse har ledet fram og bygd på hverandre til den forståelsen vi har i dag.

Boka forklarer også veldig mye om hva denne partikkelen man 4. juli 2012 kunngjorde at man hadde funnet ved omlag 125 GeV egentlig er, og hvordan sammenhengen mellom energifelt og partikler i hele universet er. Spesielt det siste var for meg svært interessant, og ga meg helt klart ny innsikt i dette vanskelige temaet.

Kapitlet hvor Carroll drodler omkring hvem som kan ha gjort seg fortjent til nobelpris som følge av oppdagelsen av Higgs var spesielt morsomt, ettersom man jo nå sitter med fasiten (boka kom først ut i 2012)

Jeg har lest såpass mye populærvitenskapelige bøker om fysikk at boka for meg fremsto som svært grei å lese, men jeg ser ikke bort fra at for nybegynnere på feltet kan iallfall deler av boka virke tung.

Anbefalt lesestoff for alle med fysikkinteresse!